Turen til Øst-Tyrkia ble en ganske annen opplevelse enn tidligere Tyrkia-turer. Den kurdiske byen Van skiller seg fra de vanligste turistmålene.
Da jeg kom til Istanbul den 7. februar 2008, var det mitt tredje besøk i byen. Jeg var nå såpass kjent at jeg lett kunne ta tog og trikk inn til sentrum. Jeg skulle overnatte hos fetteren til min venn Erdal, på den asiatiske siden av Bosporos-stredet. Det betød at jeg også måtte ta en ferge over til Üsküdar, der fetter Mahmut møtte meg. Vi tok taxi hjem til ham og spiste middag og snakket utover kvelden.
Neste dag skulle jeg ta fly til Van fra flyplassen på den asiatiske siden av Istanbul. Jeg kom meg på bussen fra Kadiköy til Sabiha Gökcen Airport. Det ble en lang dag på flyplassen, og jeg kom meg ikke til Van på grunn av kraftig snøvær i fjellene. Jeg tok bussen tilbake og ringte til Mahmut for å spørre om jeg kunne sove der en natt til. Det gikk i orden.
Neste dag fikk jeg billett igjen, men denne gangen fra flyplassen på den europeiske siden, Atatürk International Airport. Igjen var det en båttur, trikk og så tog, før jeg var på flyplassen. Her kjente jeg igjen et titalls passasjerer som jeg hadde sett dagen før, og de smilte og pekte mot gaten jeg skulle til, så det var tydelig at de kjente igjen meg også.
Vel framme i Van ble jeg møtt av Erdal og hans kamerat Tamer. Tamer kjenner jeg fra tidligere Tyrkiaturer, han har vært Erdals venn i mange år. Vi har blant annet spist nydelige frokoster. Van er berømt for å servere den beste frokosten i landet, og jeg kan bekrefte disse ryktene. Det ble også mye shopping, det er for eksempel veldig stilige interiørbutikker her.
Enkel standard
Leiligheten til Erdal var av heller lav standard sammenlignet med hva jeg er vant til. Det var kun kaldt vann i springen. Veggene i bygningen var svært tynne og med lite isolasjon, så om vinteren er leiligheten veldig kald. Erdal og vennene han deler leilighet med varmer kun opp oppholdsrommet og soverommet. Elektrisiteten er nemlig svært dyr i forhold til lønningene.
Toalettet de hadde var et hull i gulvet, men heldigvis bruker de toalettpapir. Kjøkkenet hadde ikke kjøleskap, maten settes bare rett inn i kjøkkenskapet. Det er rett og slett så kaldt på kjøkkenet at maten holder seg fint i vanlig skap. For å steke og koke mat benytter de seg av butanapparater som står på gulvet.
Badet var selvfølgelig også svært kaldt. De fleste leilighetene i Van har varmt vann, men denne bygningen var så gammel at det ikke er gjort noe for å få innlagt varmtvann. På badet fylte de opp en stor tank med vann og varmet opp vannet med elektrisitet før de skulle vaske seg. Jeg følte litt at jeg var på hyttetur da jeg skulle ivareta personlig hygiene.
Historiske Van Van ligger 1727 moh og har ca 250 000 innbyggere. Byen ligger i provinsen Øst-Anatolia, nær grensa til Armenia og Iran. De aller fleste som lever her er kurdere. Det er en moderne by med en mix av nytt og gammelt. Det er funnet ruiner som er datert til 900 år f. Kr. Tidligere var også Van et stort armensk senter. Armenerne har blant annet bygget kirker og slott i den gamle delen av byen.
Det moderne Van ble bygget i 1920-årene som erstatning for det gamle Van, som ble bombet av osmanerne i 1915. Bombingen skjedde for å hindre russerne i å erobre noe av verdi. Med bombingen forsvant fortidsminner fra årtusener tilbake.
I ca 7-900 f. Kr var Van hovedstaden i det urartiske kongedømmet. I Bibelen er det kjent som Ararat. Araratfjellet, som er 5165 moh, er Tyrkias høyeste punkt. Det sies at Noas Ark etter 5 måneders ferd på syndefloden endte sin ferd på Ararat-fjellet. I løpet av de 3000 årene man har kjent til Van og dens historie, har byen vært styrt og blitt erobret av en rekke krigsherrer og ulike land.
Klær og skikker
Før jeg skulle dra fra Norge ba Erdal meg om å ikke ta med meg de mest dristige partytoppene mine. Det var tre grunner til dette. For det første fantes det ingen nattklubber i Van. For det andre ville jeg blitt sett på som en prostituert av folk som så meg utendørs. For det tredje ville jeg kanskje ha frosset i hjel.
Majoriteten av innbyggerne i Van er muslimer, og jeg observerte at de jentene jeg så som var relativt voksne gikk med sjal for å dekke til håret. I aldersgruppen fra 30 år og yngre så jeg at ca halvparten brukte sjal og halvparten ikke.
Jeg opplevde at mange av dem jeg møtte, uavhenging av om Erdal var med meg eller ikke, uttrykte at de var nysgjerrige på hvem jeg er, hva jeg driver med i Norge og hvorfor jeg var kommet til Van. Tilfeldigvis var det en liten snutt om Norge som ble vist på nyhetene da jeg var der, og det hadde mange sett. Saken gikk ut på at norske firmaer ønsket å invitere 100 tyrkere til Norge for å benytte dem som arbeidskraft. I en by med høy arbeidsledighet er det klart at slike nyheter blir lagt merke til. Jeg ble også fortalt at det ikke er ofte at det kommer vestlige turister til Van. Jeg la merke til at jeg fikk mange blikk på gaten. Heldigvis var det bare nysgjerrige blikk.
Katter og studenter
I dag er det er mange ungdommer i Van på grunn av universitetet som ligger her. Vintrene kan være veldig kalde. Forskjellen fra hjemme er at solen varmer godt om dagen, slik at det ofte er stor forskjell på natt- og dagtemperaturer.
Van er ellers stedet hvor den unike Van-katten avles opp. Katten er en fluffy, hvit katt der hannkattene har ett blått og ett gult øye, og hunnkattene kjennetegnes ved at de har ett grønt og ett gult øye. Disse kattene koster mye å kjøpe, så de fleste av dem er innekatter. I motsetning til andre katter, liker de godt å bade, og de er også gode svømmere. De trives sammen med mennesker, og på grunn av vannet er de gjerne i nærheten når folk vasker biler, vanner plener og når det regner.
Healende vann
Ved byen Van ligger Tyrkias største innsjø, Van Gölü. Med sin beliggenhet mer enn 1600 meter over havet, er dette en av verdens høyst beliggende innsjøer.
Van-sjøen er også enorm med sine 3750 km2. Den ble formet da en vulkan blokkerte det naturlige utløpet en gang for lenge siden. Det som er spesielt, er at sjøen har et meget høyt mineralinnhold. Dette gjør at vannet skal ha en healende virkning på kroppen. I tillegg er vannet meget alkalisk, noe som fører til at man ikke trenger såpe når man vasker klær i vannet, det blir rent uansett.
Erdals kamerat fikk låne en bil av broren sin. Vi kjørte langs Van Gölü mot havna og vestover til en annen by langs innsjøen som heter Edremit. Vi hadde et fantastisk vær og lyset over sjøen var strålende.
Gamle hus
Vi tok også turen til ”The Van House”, som er en kopi av de eldste bygningene i Van. Slik kan turister kunne se hvordan de ser ut inni. I første etasje var det et katterom, som egentlig var et soverom for barn. Det var også kjøkken og oppholdsrom. Menn og kvinner måtte sitte på hver sin side av rommet på grunn av skikker og tradisjoner.
Det var også et bruderom i 1. etasje av huset. Rommet ble kun brukt når det var bryllup, og det var fra vinduet i dette rommet at brudens mor og svigermor hang et blodig laken ut vinduet dagen etter bryllupet for å vise at jenta i huset var urørt. I andre etasje var det flere oppholdsrom, et for kvinner og et for menn.
Bak ”Van House” ligger Van Castle (Van Kalesi). Dette slottet ligger oppe på et lite fjell, og her er det er blitt funnet inskripsjoner som er fra 7- og 800 før Kr.
Ellers ble tiden brukt til å hilse på gamle kjente som også bor i Van. Vi spiste masse god mat, både hjemme hos Erdal og på restauranter. Det var forresten ikke mulig å kjøpe seg et glass vin eller en boks øl på restaurantene der. Det måtte vi kjøpe i egne kiosker og drikke hjemme. Religionen står sterkt i Øst-Tyrkia, og det er ikke vanlig å vise at man drikker alkohol.
Priser
Så langt øst i Tyrkia oppdaget jeg raskt at prisene var helt annerledes enn i Antalya og Istanbul. Matvare- og klespriser lå langt lavere enn det jeg tidligere har opplevd i Tyrkia. Design- og interiørpriser lå på nivå med det du finner i norske butikker. Vi var ute på restaurant og spiste noen dager og en treretters middag (uten alkohol vel og merke) kostet ca kr 75,- pr pers.
Krig
Den siste uka jeg var i Van invaderte Tyrkia Irak. Lørdag 23. februar ble det sagt på nyhetene at 79 PKK-krigere var drept i fjellene mellom Tyrkia og Irak.
Tallet på tyrkiske soldater ble oppgitt som 7. Tallene på antall drepte varierte fra de ulike tv-kanalene. Jeg vet i hvert fall at mange av de døde soldatene ble sendt fra Van til Istanbul dagen før jeg skulle dra derfra. Vi så også at det kom flere soldater da vi gikk ute i gatene i Van. Plutselig var de overalt i byen. Heldigvis verken så eller hørte vi noe til kampflyene som vi visste fløy bare noen få mil unna.
PKK (Partîya Karkeren Kurdîstan - Kurdistans Arbeiderparti) ønsker blant annet å løsrive de rundt 15 millioner kurderne fra Tyrkia og danne en egen uavhengig stat. I Tyrkia har kurderne inntil nylig vært nektet politiske og kulturelle rettigheter, og til og med blitt nektet å snakke sitt eget språk på offentlige steder. Under press fra blant annet EU, har denne politikken blitt mildnet de siste årene.
Retur
På grunn av uvær da jeg skulle hjem, ble også returen noe forsinket. De siste passasjerene som entret flyet før take off fra Van var tre soldater med våpen og en mann i håndjern. Alle passasjerene i flyet ble raskt tyste. Selvfølgelig vet jeg ikke hvorfor denne mannen var lagt i jern, men jeg kan jo gjette at det var en kurdisk mann som støtter PKK og deres kamp for å ha en selvstendig nasjon.
Etter to og en halv times flyreise var jeg tilbake i Istanbul, sliten og full av inntrykk fra en herlig ferie. Jeg tok inn på Airport Hotel på Atatürk Airport med nye flybilletter i veska, slik at jeg kunne fly til Polen og deretter til Norge neste dag.