Massasje, billig shopping, deilige strender og masse god mat. Slik var Brasil med privat guide.
Da min brasilianske venn Renato skulle hjem på ferie til Rio de Janeiro, kunne jeg ikke annet enn å slå til og bli med. Det er ikke så ofte man får anledning til å møte et land med en lokalkjent ved sin side.
Vi landet i Rio rundt 5-tiden om morgenen, og jeg fikk raskt erfare at Renatos familie har en litt annen døgnrytme enn oss dødelige. Faren hans hadde da vært oppe siden klokka fem, og han syntes det var helt naturlig å dra oss ut på markedet i Rio. Jeg må innrømme at jeg holdt på å sovne i bilen på vei til, men det skulle ikke mer til enn gater på gater med superbillig dill, så våknet frøkna igjen.
Vi var i ”downtown”, i området de kaller Sahara. Dette er det lokale markedet hvor alle brasilianere går, og faren til Renato ledet an. Navnet Sahara kommer av at det er så varmt der, men nå var det jo vinter i Brasil, og denne dagen litt overskyet, så Renato sa jeg fint kunne gå med jeans... YEAH RIGHT, jeg er ifra Norge og dette ble varmt. Men til tross for varmen fikk jeg shoppet med litt dill og dall. Jeg la merke til at det ble passet godt på i disse handlegatene, det var mye synlig politi.
Strandliv på Florippa Dagen etter var det opp og hopp og tidlig frokost. Vi byttet fly i St. Paulo før vi landet på vår destinasjon Florippa. Alle brasilianere frøs, mens jeg gikk i singlet. Det var jo 23 grader.
Vi tuslet for å fikse leiebilen, hvilket tok en time. Det var ikke så lett med norsk førerkort her nede, men omsider kjørte vi av gårde i en liten Chrysler med GPS , glade for å slippe og surre med kart.
Vel, det varte ikke lenge. GPSen lette visst etter feil adresse og nekta å ta den riktige ruten. Vi var på ville veier, men jeg koste meg med å kikke rundt på alt - turisten som jeg er. Renato var heller oppgitt, men omsider fant vi fram til hotellet. Det var et lite og sjarmerende hotell.
Vi gikk en liten sightseeing i byen, og jeg fant ut at manikyr og pedikyr det hadde de, og det til bare 100-lappen. Jeg tok på meg den feminine siden og stakk innom, mens Renato lekte seg i byen alene. Det endte opp med at jeg måtte bestille massasje til klokka 20.00, så vi rakk akkurat å spise på en superkoselig fiskerestaurant.
Massasjen var så bra at jeg like godt bestilte ny time med det samme. Jeg startet altså neste dag med massasje klokken 10. Thats the way to live! Siden det er så billig her nede kunne jeg unne meg litt luksus. Resten av dagen gikk med på stranda, og det var bare bade, bade, bade. Vi møtte også en old fisherman som hadde fisket siden han var 16 år gammel. Han fortalte at han reparerte garn som tar ukesvis å bli ferdig med.
Surfere og sjømat Florippa, eller Florianopolis som den egentlig heter, er en utrolig sjarmerende øy. Vi bodde litt avsides, downtown, på ett lite søtt hotell. Denne dagen prøvde jeg å spise hummer, men det var feil type, jeg fikk den flate seige. Jeg ble nesten litt skuffa og tjukksur, men da har jeg fått smakt den også i hvert fall. Som den turist jeg er fikk jeg også fotografert de ridende politimennene vi møtte på gata.
Neste dag ble også startet med massasje. Vi var oppe ganske tidlig og spiste frokost, så da var det greit å få litt lymfedrenasje klokka 10. Deretter gikk turen til strendene på sørsiden av øya.
Så dro vi videre ned til neste strand, der fant vi masse surfere. Det var ganske rått å se på.
Jeg spiste den sinnsyke blekkspruten, det var ikke snakk om noe hvite calameres-ringer , slik vi er vant til å se. Det var lange rare armer som lå i gryta, men jeg var tøff og spiste. Overraskende nok minte det meg mest om veldig mør kylling.
Da vi kom tilbake, og fant ut at vi måtte spise igjen, tok Renato meg med på en Steakhouse- restaurant, sånn ”spis så mye du vil”. Å, herregud, de kom løpende med spyd med diverse kjøtt på hvert femte minutt , jeg ble så mett, så litt mer mett, så overmett. Til slutt var jeg så mett at det gjorde vondt, og Renato så mett at han ble trist, men jeg måtte skvise ned de to siste bananene med MASSE sirup. Det var helt vanvittig god mat! Hvem hadde visst at grillet ananas rullet i kanel var så godt? Jeg spiste også østers for første gang, det var KNALLGODT!
Tilbake til Rio Så var det bare å si adjø til Florippa og komme seg på flyet "hjem" til Rio. Det var nesten litt trist, men det er absolutt et sted jeg skal tilbake til, det er det ingen tvil om. Menneskene der var hyggelige og imøtekommende.. i hvert fall så vidt jeg kunne skjønne, sånn tatt i betrakting at jeg ikke kan portugisisk. Jeg står bare dumt ved siden av Renato og smiler mens han skravler.
Vel tilbake i Rio fikk jeg snart shoppa igjen. Det ble også noen turer på stranda, men det var ikke så lett å få badet her siden bølgene slår helt inn til land. Det var litt småskummelt. På kveldene ble det en del turer ut, vi var for eksempel i ”gamle downtown", hvor de har en rekke utesteder, masse musikk og sykt mye folk. Vi har også vært innom botanisk hage, og jeg fikk tatt enda litt flere bilder.
Familiens landsted Så var det tid for vår siste utflukt, og vi startet dagen klokka 04.00(??!!), for vi skulle kjøre til landstedet til foreldrene til Renato. Jeg hørte vi skulle opp klokka 06.00, og syntes det var ille nok, men skvatt litt da jeg ble vekket klokka 04.00 med beskjed om at nå skal vi dra. Yuhuu, og jeg som ikke klarer å sove i bil.
Men vi kom oss av gårde og jeg slumret så vidt til klassisk musikk i tre timer. Like ved stedet deres ligger det en haug med undertøysfabrikker, så vi rakk knapt å stoppe på landstedet deres og spise frokost før de tok meg med videre.
Faren til Renato var rimelig trøtt da vi kjørte, og jeg prøvde å si at jeg kan kjøre, men jeg tror hans tiltro til kvinnelige sjåfører er liten, etter at Renatos søster har krasja noen ganger. Så han satt der og kjørte, og slo seg i hodet for ikke å sovne. Jeg ble litt engstelig og fulgte godt med, og plutselig satt jeg der i baksetet og så at lyktestolpen og de parkerte bilene plutselig var midt i synsvinkelen.
"Eeeeeey .. EEEY", heldigvis "våknet" han og fikk svingt unna i siste liten. Dagens action, og han var ikke så trøtt lenger etter det.
Undertøy og akupunktur Foreldrene og søsteren til Renato var utrolig søte, jeg skulle se alt og shoppe alt mens jeg var der. Først dro faren til Renato meg inn til den lokale massøren, da han hadde skjønt at det var noe jeg likte.
Så jeg kom inn til en kineser som først masserte meg, deretter knakk han meg, så stakk han nåler i øret mitt (thats a new one) og masserte meg litt til. En utrolig artig opplevelse, jeg har aldri tatt akupunktur før. Så jeg måtte gå rundt med små plastre som holdt sennepsfrø over der han hadde stukket meg. Det så litt korny ut, nesten som om jeg hadde stoooore hudormer i øret, men det skal vel være bra da.
Så fikk jeg shoppet på Triumph-fabrikken, og det var BILLIG! Jeg endte vel opp med åtte bh’er og åtte truser. I Norge er Triumph et dyrt undertøysmerke, og jeg ville nok betalt det samme for tre bh’er hjemme, som for alt det jeg kjøpte her. Det var så billig her at jeg virkelig slet med å begrense shoppingen.
Krypende utfordringer
Senere var det tilbake til landstedet og et møte med LILLE ??? Petter edderkopp. Siden jeg har lært at jeg skal "fronte" min frykt.. tok jeg bilder da vi støtte på den første edderkoppen, og gikk videre. Og shit, det hang bare svære nett imellom trærne. Edderkoppene ble større og FLERE.
Det endte med at Renato måtte holde meg i hånden og løpe under nettene. Jeg ble fanget mellom to nett, og videre opp veien så jeg det hang ueeeeeeeeendelig mange. Jeg skal innrømme jeg kjente at angsten bare krøøøøp seg inn, og det og fronte frykt hørtes bare latterlig ut i mine ører.
Dere kan kanskje se på bildene hvor SMAL veien var, vel, jeg kunne IKKE gå lenger og gikk ned igjen. Så feig er jeg. "Jo lavere de henger jo STYGGERE er de”. Resten av stedet, sett bort i fra edderkoppene, var jo ganske fint.
Senere på kvelden tok vi turen til Lapa ,"downtown" på en sinnsyk kul pub/restaturant/samba-sted. Det var levende musikk, og baren besto av mange gamle ting fra gamlebyen. Lokalet var tre etasjer, hvor du hadde for eksempel gamle leker, ridder-dresser, apotekerflasker som sto igjen originalt. Gamle kjoler, rideutstyr, sager -you name it. Det var et stoooort lokale.
Turistfellene
Dagen etter var vi tilbake i Rio og jeg tuslet stolt på standa alene. Det var deilig å få slappet av litt, men jeg måtte være tilbake til klokka ett. Da startet turistattraksjonene. Jeg burde jo få med et underverk da jeg først var her. Vel .. her it is... Christ.
Jeg har sett den, og det holdt. For da vi kom ned fra "turistfellene" og hadde sittet en drøy time i kø, orket vi ikke dra på fotballkamp, men jeg har bevis på at jeg har SETT verdens største fotballstadion. Jeg fikk også med den andre turistfellen: Sugarloaf Mountain. Det var en veldig fin solnedgang der oppe.
Politikontroll
Her nede har de en grønn limedrink som heter caprinja, som er en slag nasjonaldrink. Alt jeg har å si om den er at den er farlig! På vei hjem fra byen en kveld tok vi en drosje tilbake til hotellet.Vi ble stoppet av politiet, og da jeg var litt på en snurr, viste jeg villig fram veska og fortalte at jeg ikke har noe dop. De andre ble nøye ransaket og var ganske hvite i ansiktet.
Det slo meg senere at det ikke er "Onkel politi" her, det er "Vi vil ha penger-politi". En nordmann vi var sammen med fortalte om en kompis som hadde opplevd å få plantet på seg dop, og han ble deretter kjørt rundt hele byen for å få overtrukket kortet sitt. Lite hyggelig, jeg var glad jeg ikke tenkte på noe slikt der og da.
Så var det siste dagen Jeg var så vidt innom stranda, så tok jeg med familien til Renato ut for å spise - som en takk for at de hadde vært så snille og gitt meg en seng og deilig mat hver dag.
Det er en utrolig herlig familie og jeg ble "det blonde barnet". Så dette var siste rest av en utrolig hyggelig tur.
Alle rettigheter reservert. (c) org nr. 986784993 MerOm.no.