Av: Elin Wiesener (tekst og foto), Kilder: Folkehelseinstituttet og Vaksinasjons- og Smittevernskontoret i Asker
Ble Publisert: 04.10.2005
Oppdatert: 19.01.2010
Det er mye å tenke på når du skal ut på langtur. Her får du nyttige tips om om alt fra flyreisen, mat og soling til råd ved sykdom, tips for barn, gravide og mye mer.
Før avreise
Sjekk at du har gyldig pass, også for små barn, de kan ikke lenger skrives inn i foreldrenes pass. Pass må bestilles hos politiet senest 3 uker før avreise. Pris for pass er 990 for voksne og 420 for barn.
Til de land som krever det må du også passe på å ordne med gyldig visum. Det får du tak i på ambassaden eller konsulatet til besøkslandet. Noen land er ikke representert i Norge, da bør du beregne ekstra tid, slik at du om nødvendig kan sende passet ditt til en ambassade i utlandet for å få visum.
Sjekk om du trenger noen vaksiner eller malariamedisin. Husk å være ute i god tid, noen vaksiner må tas en stund i forveien.
Pleier du å bli reisesyk, kan det være lurt med reisesyketabletter. Reisesyketablettene skal imidlertid ikke benyttes av sjåfør. For lengre reiser finnes det reseptbelagte plastre. Ingefær skal også kunne brukes som alternativ medisin.
Det er risiko for blodpropp ved alle flyturer på over fire timer. Risikoen for blodpropp er større hos gravide og kvinner som bruker p-piller.
For å forebygge dette bør man bevege seg mens man er på flyet. Det er også lurt med gode, romslige sko og gjerne støttestrømper. På flyet er det tørr luft, så du bør drikke mye, men unngå koffein og alkohol.
Folk med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer bør kontakte legen sin på forhånd. Da kan de ta noe før reisen for å redusere blodproppfaren.
Mat
Forurenset mat og drikke og uvante bakterier kan gi infeksjoner, som regel i form av oppkast og diaré.
En huskeregel når det gjelder mat kan være: ”kok det, stek det, skrell det eller glem det”.
Pass på at kjøtt og fisk du spiser er godt gjennomstekt eller kokt og at det serveres varmt.
Skalldyr bør aldri spises ukokt i u-land, men er de nykokte og varme er de trygge.
Unngå majones, salater, ukokte eller uskrelte grønnsaker, bløtkokte egg, iskrem og upasteuristerte melkeprodukter.
Spis helst bare frukt og grønnsaker som du selv skreller. Skal du spise frukt og grønnsaker med skall, for eksempel druer og tomater, er rengjøring viktig. Det viktigste er en skikkelig skylling og vask med rent vann.
Vil du være ekstra sikker, kan du ta en kjemisk desinfeksjon med kaliumpermanganat i tillegg til vaskingen. Kaliumpermanganat fås kjøpt på apoteket. Du skal tilsette det i vannet til vannet er rosa, og så la grønnsakene ligge 15 minutter i dette vannet. Skyll grønnsakene så godt i rent vann før du spiser dem.
Diaré
Svært mange får diaré på utenlandsreise, spesielt ved lengre opphold i u-land. Dette kan i stor grad unngås ved å være mer forsiktig med hva man spiser og drikker.
Har man normalt god helse, holder det å drikke rikelig og få i seg nok salt. Bruk helst temperert drikke og unngå drikke som er vanndrivende. Mange lager seg en glucose/saltblanding selv. (1liter kokt vann blandet med 1teskje salt og 7spiseskjeer sukker).
Vil man være på den sikre siden når det gjelder mengde og dosering, kan man heller bruke en Glukose/saltløsning fra apoteket. I Norge får du kjøpt en glukose/saltløsning som heter GEM. Doseringen varierer ut fra hvor hardt rammet man er og hva slags klima man er i. Jo varmere det er, jo mer væske må tilføres.
Stoppende medikamenter bør helst unngås. Diaré forårsaket av virus/bakterier/parasitter er kroppens forsvarsmekanisme for å kvitte seg med smittestoffene. Skal man imidlertid på en lang buss- ellerflyreise, der det kan være vanskelig å få gått på toilettet, kan en ta stoppende medikamenter en kort periode. Bruk kun stoppende medikamenter hvis du har lett diare og ikke hvis du har feber eller blod i avføringen.
Unngå å bruke flytende kull eller kulltabletter hvis du går på malariatabletter, for det kan deaktivere malariamedisinen.
Salt- og væskemangel
I varmt klima blir det et stort væske- og salttap, i varmt og fuktig klima er dette tapet enda større.
De første 14 dagene i varmt klima skjer det en tilpassning av kroppens svetteapparat, så da er man spesielt utsatt for salt- og væsketap.
Drikk derfor rikelig med alkoholfri væske og ta gjerne salttabletter.
Tørsten er ikke alltid pålitelig i forhold til væskebehov. Drikk alltid litt mer væske enn du har lyst på.
Gjør det til en vane å salte maten rikelig
.
Du kan se på urinen om du får i deg nok væske. Er fargen og mengden omtrent som vanlig, får du i deg nok. Er det mindre væske eller mørk farge på urinen om kvelden, bør du drikke mer.
Vann
Drikk vann på flaske eller kok vannet før drikking. Unngå isbiter.
Bad ikke i ferskvann i tropiske områder. Vannet kan være smittefarlig, også om man bare vasser eller går barbeint. Sikisotosmaris er for eksempel en parasitt som finnes i ferskvann en del steder i verden, for eksempel i store områder i Afrika.
I nærheten av tettsteder kan saltvann være forurenset av kloakk.
Pass på ved bading i havet. Farlige understrømmer er et problem i sjøen i mange land. Skal du bade i sjøen utenom turistområdene, burde du først sjekke om det kan være sterke understrømmer her.
Hygiene
Vær ekstra nøye med håndvask etter toalettbesøk og før måltider, pass spesielt godt på barnas hygiene. Det kan være kjekt å ha med seg desinfiserende servietter.
Vær klar over at fuktig jord i tropiske områder kan overføre sykdommer.
Rens også mindre sår og rifter og sett på plaster.
Soling
Det er viktig å merke seg at sola i tropiske strøk har en intens varmeeffekt, men den brunende effekten er mindre enn hva vi er vant til hjemme.
Sørg for en gradvis tilvenning av sola. Bruk høy solfaktor, og sol deg helst ikke mellom klokka 10 og 15. Husk at små barns hud er spesielt utsatt.
Velg en god solkrem som har beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler. Generelt sett bør man bruke en solkrem med UVB faktor 15 eller høyere. Er du ved sjøen bør du også beskytte deg ekstra, for reflekser fra vann og høyde øker UVB-strålens intensivitet.
Smør deg inn med solkrem en halv time før du skal ut i sola, slik at kremen får tid til å trekke inn. Gjenta smøringen utover dagen.
Hver oppmerksom på at enkelte legemidler kan gjøre at du blir mer ømfintlig overfor sollys enn normalt. Det gjelder blant annet for noen typer hjertemedisin, østrogentilskudd, p-piller og tetracykliner.
Barn
Før barna er 4 år er ikke immunsystemet helt under kontroll. Jo mindre barna er, jo større er faren for at de kan bli syke.
På flyet kan det være lurt å amme eller gi små barn flaske når flyet letter og lander. Slik kan de unngå øreplager.
Små barn får lett diaré og er mer utsatt for uttørkning enn voksne. Gi barnet nok drikke og vær oppmerksom. Blir barnet slapt bør lege kontaktes, det samme gjelder ved høy feber.
Gi sukker- og saltoppløsning ved diaré: 1 teskje salt og 7 spiseskjeer sukker oppløst i en liter kokt vann.
Små barns hud er spesielt utsatt i sterk sol. Små barn bør ha klær som dekker større deler av kroppen, høy solfaktor og solhatt.
Husk å rense også små sår og rifter og sett på plaster.
Beskytt barna ekstra godt mot myggstikk. Noen av myggmidlene kan være for sterke for ømfintlig barnehud. På små barn kan man for eksempel bruke Autan Family. Det er likevel ingen av de vanlige myggmidlene i Norge som skal brukes av barn under tre år. Dette er fordi det er en del giftstoffer i myggmidlene som man er usikker på om små barn klarer å bryte ned like godt som voksne.
Et godt råd er derfor å kle på barna godt og dekke til mest mulig hud. Så bør man påføre myggmiddel på klærne deres. Det kløestillende middelet Eurax skal også ha en effekt mot mygg og kan benyttes på små barn.
Gravide
Gravide anbefales ikke å reise på lange flyreiser til fjerne strøk.
Blodproppfaren er økt ved graviditet, og ved flyreiser øker denne faren betydelig. Ved reise er det også fare for sykdommer som kan skade fosteret, for eksempel malaria og toxoplasmose.
Diaré kan dessuten være riefremkallende og kan forårsake for tidlig fødsel. I tillegg kan den gravide bli utsatt for ekstra påkjenninger ved varme, bæring av bagasje og så videre.
Når det likevel er nødvendig med reiser i svangerskapet, er det tiden mellom fjerde og sjette måned som er den beste perioden å reise i. Her en noen tips for gravide som skal ut og reise:
Drikk mye på flyturen, samt ellers på reisen hvis det er varmt. Husk å drikke rent vann fra plomberte flasker og unngå alkohol.
Vær mye i bevegelse under flyreisen for å unngå blodpropp.
Unngå rått kjøtt og fisk, muggoster, salater, sauser og melkeprodukter.
Unngå kontakt med katter, på grunn av fare for toxoplasmose-smitte.
Vaksiner deg mot turistdiaré, og ta ellers de nødvendige vaksinene for turen. Unngå levende vaksiner hvis det går an, og hold deg også unna malariastrøk så langt det er mulig.
Innvandrere
Etter noen år i Norge mister innvandrere vanligvis sin naturlige beskyttelse mot noen av sykdommene fra hjemlandet. Det er derfor viktig at også innvandrere blir beskyttet med vaksiner, og spesielt med medisiner mot malaria, før de besøker sitt tidligere hjemland.
Det er verdt å merke seg at det hva som inngår i vaksinasjonsprogrammet stadig endrer seg. Er man usikker på om man ble vaksinert mot noe som barn, kan man sjekke vaksinasjonsdekningen for sitt årskull på WHO sine nettsider. Selv om man har fått fullt vaksinasjonsprogram, kan man trenge påfyll av enkelte vaksiner hvis det er lenge siden vaksinasjonen.
Mange innvandrere har livslang beskyttelse mot Hepatitt A fordi de har hatt denne sykdommen som barn. Barn kan gjennomgå hepatitt A uten å bli gule eller føle seg særlig syke. Er man naturlig beskyttet mot Hepatitt A, er det ikke nødvendig å ta Hepatitt A-vaksinen.
Det kan ofte være aktuelt å vaksinere seg mot Hepatitt B. I enkelte områder i verden er 8-20% av befolkningen Hepatitt B-smittebærere.
En del personer med innvandrerbakgrunn kan få Hepatitt-B-vaksinen gratis i Norge. Det gjelder hvis de er under 25 år, og hvis de selv, eller en av foreldrene, kommer fra et land med høyere forekomst av hepatitt-B enn vi har i Norge.
Voksne innvandrere har ikke fått denne vaksinen i barneprogrammet i sitt hjemland, blant annet fordi vaksinen ikke har vært i bruk i så mange år. En del land i verden gir nå Hepatitt-B i barnevaksinasjonsprogrammet. Er man i tvil om man er vaksinert, bør man helst sjekke immunstatus på hepatitt-B (med en blodprøve) før vaksinering.
Alle rettigheter reservert. (c) org nr. 986784993 MerOm.no.