Av: Tekst: Hans-Peter Dalen. Foto: Hans-Peter Dalen og Svein Andre Nevstad
Ble Publisert: 22.04.2007
Oppdatert: 20.01.2010
Bli med på tur til toppen av Europas høyeste fjell.
Det var en del intensiv planlegging før vi bestemte oss for å reise og bestige Europas høyeste fjell. Det er Elbrus i Kaukasus i Russland på over 5600 meter over havet.
Den 17. juli 2005 ble det avreise for oss to gutta på tur. Etter mye fram og tilbake med strategisk pakking kom sekkene i orden til slutt. Det er ikke bare bare å pakke en tursekk for første gang.
Da vi ankom Gardermoen ble første utfordring innsjekkingen. 50 kg i overvekt kan bli veldig dyrt. Men, nei da, her var det bare å smøre på seg det sagnomsuste gliset, ALLTID positiv, ALLTID hyggelig og ALLTID med et lite smil på lur, slik at unge frøken Rossia så vidt klarte å ta til seg en 200-lapp.
Flyturen østover gikk greit, men da vi ankom Moskva ble vi møtt av en taxi som holdt på å drepe et par nyankomne turister. Så ble det en tur med en taxisjåfør med glassøye og null speil,- man kan trygt si at vi hadde ankommet en ny kultur.
18/7 - Connecting Flight
Tidlig neste morgen var det klart for Aeroflots innenlandsrute til Mineralnye Vody. Dette var skikkelig back to the future! Ankosthallen ken vel snilt betegnes som et nedlagt lagerlokale.
Så skjedde det – Eddy steg inn fra varmen, skubbet vekk de svette stinkende plagsomme gullavhengige sigøynerdamene og viste oss bort til Lada el Eddy. For en stil, more than words, Lada 1969 model, 3*20 stk Winston for dag og et dametekke uten like – do you want to turn around??
Maken til sjåfør skal du leite lenge etter - så lenge han holdt seg våken. Det var vel ikke heilt trygt der heile veien, vanskelig å si om øynene var oppe eller ei bak de tunge getto-brillene. Et par mil med ku/hest passering ordner Eddy, hva fikser han ikke? Cafe. Den så vel mer ut som ingenting, faktisk mindre enn ingenting, men det ble i hvert fall litt å hive i gapet.
Elbrus we have arrived, good night!
19/7 - Hard landing
Etter 14 timer med høyst nødvendig søvn var vi klare igjen.Etter en lett, litt uvant kaukasisk frokost var en lett tursekk pakket. Neste stopp var Barrels Hut, 3750 moh – ny rekord for undertegnede.
Nå kjente vi at turen virkelig hadde begynt. Tynnlufta tok tak i systemet og bare en kort spasertur skulle til før pusten blir tyngre. Tre timer seinere ble det godt inntak av ertesuppe-luksus og knekkis før taubanen skulle inntas igjen. Null betjening og null kontroll er notert i dagboka. ALL ONBOARD??!! For en sikkerhet!
Det var godt å se en pils igjen da vi var vel nede.
20/7 – Skikkelig i gang
Wednesday morning opp kl 8 – klare for en næringsrik frokost i dalen og en liten time til på øra.
Mt Cheget neste 3432 moh – innsteg 200 moh. Ca 20 kg i sekken og motet var på topp. Et lite stikkord er rett og slett VAKKERT. Vi stavet oss opp på rundt fire timer og gliste heile vegen. Formen var imponerende god og de danske fjellaper satt lettere rystet tilbake.
Nedturen tok knappe 90 minutter i lette drag – Tuborgen ventet, og hvem andre var på plass? Yes, Eddy vår sjåfør-helt var klar. Omsider fikk vi tipset sjefen rikelig.
Etter nok en herlig russisk middag fikk vi en liten leksjon i sjakk før vi steg ut på dansegulvet med kaukasisk folkedans på programmet. Vi sovnet med et smil med folkedansmusikk rungende i bakgrunnen.
21/7 – Fintenking på Green Hotel
Etter en herlig frokost var vi klare for avreise til Green Hotell. Denne destinasjonen er et stort grøntområde ved foten av et stort bredparti. Stedet er kjent for sin vakre og ville natur.
Som vanlig sto Eddy og ventet presis kl 0900. Han satte inn 4-hjuls trekken og dro oss inn over dalen. Når skal denne bilen knekke sammen? FULL GASS TIL FJELLS!!
Etter tre militær- og politikontroller var vi i gang med turen. 25-30 kg pr sekk – 2,5 timer til ankomst, dette var ingen sak! Innsteg 2300 – Green Hotell 2800 moh. Meget fin tur – trange passasjer – to kryssinger av elv samt nydelig natur. Formen ble bedre og bedre.
Vel fremme var det bare å slå opp det som nok en gang viser seg å være campens feteste telt. Minestrone-suppe på Omnifuelen funka som bare det! Etter en stund kom krigsknotten inn til leiren og gjorde livet surt. Dagens dose med høyfjellssol gjorde at det ble som en varmeovn i teltet.
22/07 – Breføring i Mount Gumachi
Frokost klokka 1030 etter 12 timers søvn. Det lå snikskyttere rett over haugen – hva er det som skjer? Tredje verdenskrig?? Bare å få seg en toddy og komme i gang, her gikk det ikke an å være. 3,5 timer til topps, tunge deilige forhold er notert i the diary.
Vel nede ble det pakking av telt for så litt ufrivillig fire nye timer med god gange. Skal si det så smakte med regionens beste grillspyd og ei kanon duggfrisk pils.
Vel hjemme for kvelden (hvor?) ble det nok en gang spandering alle veier. 50 kr flaska vodka pluss blandings!
23/07 – Dagen derpå
Etter en tung tur opp av senga rusla vi oss nedover mot ”sentrum” og en kjapp tur innom internettgrotta sto på programmet. I firetida bar det rett til sengs for så å komme seg opp igjen 1930 – godt å kvile seg! Formen var på topp igjen. Vi fikk på oss fillene og tok turen ned til foten av Mount Cheget og fikk oss en bedre middag på en luksusrestaurant. Og hvem møtte vi på vei hjem? Eddy, selvfølgelig.
24/07 – Turen starter for fullt
Det var bursdag med frokost på rommet før vi sto to timer i gondolkø. Vi ankom Basecamp Garabashi, en solid teltplass. Det ble mexicansk tomatsuppe til hovedrett og nudler til forrett. Fornuftig luksus! Utsikten var legendarisk!
25/07 - The Rocks here we come
Høyden kunne nå virkelig føles på kroppen. Etter frokost og med lett topptursekk var det avreise klokka 1045. Vi ankom the Rocks klokka 1315, 4690 moh. Vi var i kanonstøtet og gikk 940 høydemeter på 2,5 time. Det var fra Barrels ca 3750 moh, med seks høydemeter pr minutt.
På vei ned igjen kom snøstormen og den varte lenger enn vi håpte på. Med tanke på hva vi hadde i vente var det kanskje like greit så vi fikk føling med tåka. Vi fant nå i hvert fall veien ned igjen.
Maken til møkkavær vi fikk denne natta skal du lete lenge etter, og det var ikke heilt greit å ligge rett ved en gammel strømkabel heller.
27/07 – Toppstøtet
Etter et par dager med dårlig vær og mange runder med casino var vi omsider klare for toppstøtet.
Vi sto opp kl 0230 for å legge grunnlaget med havregrøt! Vi var klare og hørte snøskuteren ruse i det fjerne. Det kriblet godt i magen da vi kledde på oss det vi trang av utstyr – ull, væske, jern og briller. Vi satte oss godt til rette i skuta og ankom The Rocks - the point of no return. Vi så bare remser med lys foran oss, klokka var blitt 0400. Så var det klatremodus – en fot foran den andre heile veien til topps hadde vi blitt enige om. Jeg vet ikke hvor mange timer vi gikk i white out, men vi ble i hvert fall rare i hodet. Det var en tung følelse å ikke ha noe å feste blikket på – alt var hvitt!
Det ble bare tykkere og tykkere tåke – hva er det vi holder på med, er dette trygt eller? Vi var bra usikre nå, men gikk på allikevel. Det var bare å følge guiden foran. Så vidt jeg husker var klokka blitt rundt 0900 da vi har gikk inn i dalen til den siste stigningen. Der kom godværet som bestilt! Det var som å fylle bensin på en tom tank, glisene var tilbake og vi satte fart igjen. Nå begynte det å bli tungt, men så begynte vi å møte folk på vei ned, og det var steike godt å få beskjed om at toppen var nær.
Klokka 12 krøp vi opp på toppen og jeg skal ikke engang prøve å beskrive følelsen, men satan, den må oppleves en gang til… For en glede – vi klarte det!!!
Alle rettigheter reservert. (c) org nr. 986784993 MerOm.no.